onsdag 30. januar 2013

Grasgrøne vottar, no med perfekt passform

Eg skjønar det er tid for tova votter nå, den eine bloggen etter den andre presenterar sine resultater. Så også her, eg var nemlig mektig lei av dei grøne Marte Helgetunvottane mine, det var vide og store og hang seg fast i nøklar og alt mogleg. Men eg likte fargen så godt at dei vart brukt likevel, men då med ein viss irritasjon, særleg ved låsing av bil og hus....

Så eg vart så lei at eg slang dei i en vask saman med ein haug olabukser.... Eg var tøff i trynet og tenkte "eg tek sjansen!"

Og jammen var det min dag den dagen,  vottane kom slukøra og dyvåte ut av maskina, men med best passform ever.

Hurra! Eg vrei dei opp og tok dei på mens dei var våte, slik at dei skulle få sjansen til å tilpasse seg heilt perfekt eigarens hender.

Så gjekk eg og henta Skulegut på skulen, og fekk han til å vere vottemodell.
























Og då fekk me testa at vottane dugde i snøballkrig også!

Fakta: Drops 100% alpakka, 2 1/2 nøste gjekk visst med den gongen. Oppskrift fra Marte Helgetun, og tova saman med 4 bukser på 40 grader.
Dei er lette og mjuke sjølv om dei er tova, og sit no tett og godt inntil handa, praktisk, praktisk!!








Hurra! Og best av alt - no er det kram snø og tid for fleire snøballar.....



mandag 28. januar 2013

Nådeblå Marius

Meir blått og blått garn igjen etter Nådeproduksjonen, men etter 5 like luer med to rett to vrang streika pinnene. "Ikkje meir rett og vrang på oss", sa dei. Så då vart den siste garnresten forvandla til ei Mariuslue i Nådefargar. 

Inspirasjonen kom frå kreative G-Anette, for sjølv om eg har strikka fleire Mariusar har eg enno ikkje prøvd meg på lua. Passe baggy tykte eg at han vart, til ein kul liten skulegut som tykkjer han er riktig stor.

Det eg ikkje hadde tatt heilt høgde for var at ei baggy lue på ein aktiv gut etterkvart sig.. Lengre og lengre ned i augene, etter som strikken ikkje er dagsfersk lenger.

Så løsninga då vert ein kjekk oppbrett til skulebruk og snøballkrig, mens lua kan vere baggy om han ein sjeldan gang gjeng roleg langs ein veg...
Men guten var glad for ny-lua si! Søndag var me på sjakkturnering, og då satt lua på hovudet heile dagen. Om lokalet vart varmt og tett og klamt etterkvart, og guten til sist sat der berre i ulltrøya, så var lua på.




















Fakta: Katia merino sport, pinner nr 5, Mariusmønster frå Sandnes snudd opp ned, ein rett ein vrang nederst. Knapt eit nøste i kvar farge gjekk med. Skulle nok ha nytta litt tynnare pinner i vrangborden, men alt i alt er eg godt nøgd. Særleg fargane er supre saman, godt valg, Vetlo!!

mandag 21. januar 2013

Nådelua

Eg og Vetlo lagar litt ulike ting, medan eg finn kontemplasjon og hentar ny energi i strikketøyet, lagar ho filmar. Store filmar. Nåde. Nominert til Gullbjørn i Berlinalen i fjor. På norske kinoer nå.


Filmen er spelt inn i Hammerfest, tysk regissør og produsent (vetlo mi), tyske og norske skodespelarar, så det er ein tysk-norsk samproduksjon.  Sjå trailer her.
Sist veke hadde filmen premiere på filmfestivalen i Tromsø, TIFF, og kva passa vel betre enn å gje direktøren for TIFF ei Nåde-lue? Med lågt budsjett for reklame og spinoff-produkt meldte Systro seg til å strikka.


Nådefargene er blått og blått, ulike nyansar, og resultatet vart ikkje verst:


Mottakaren Martha Otte, TIFF-direktør,  vart i alle fall nøgd, her flankert av Mathias Glasner, regissør til venstre, og Jürgen Vogel, skodespelar, til høgre:


























Så når den fyste lua var overlevert, meinte dei forannevnte herrar at dei også ville ha. Systro kasta seg på pinnene, og vips, så vart det lue til dei båe to, samt til Maria Bock, ein av dei norske skodespelarane. Luene vart overlevert på framsyninga i Hammerfest dagen etter.




















Lang, baggy til kvinnene, og kort, tett til herrene. Og nå, vel heime igjen, og med nokre dagars strikkepause,  er det ei siste lue til Vetlo på pinnene.

Garnet er rein ull, men superwashbehandla, og mjukt og kløfritt. Katia merino sport, 100% merinoull.
Eg nytta pinne 5, to rett, to vrang, og bytta rett/vrang etter 8 omganger.

God tur på kino!!

fredag 14. desember 2012

Virtuell vs. verkeleg

Eg kjenner meg godt att i Monstermønsters jakt på godt fotoljos, og hjå meg er det kjøkkenbenken med nordvendt vindauge som stadig må nyttast.

Ny lue av pinnane, og spørsmålet er om Vetlo ynskjer seg ei slik lue, med fletter på denne måten, eller om eg snart må finna på noko litt mer avansert. Eigentleg meiner eg å ha avansert, flette med tre, og ikkje berre vridd med to er eit stort skritt for meg, takk til Marte Helgetun! Eg har strikka barnevarianten samt kutta perlestrikken mellom flettene, og er godt fornøgd.

Det tykkjer eg også Minsten burde vere, lua var nemlig ment til ham, der han frys på øyra kvar dag eg hentar ham i barnehagen. Men nei, lua forsvann innerst i kroken under trappa, han skulle ikkje ha noko ny lue, nei. Fast hodeantrekk er caps med lue oppå, noko som gjer at lua sklir opp heile tida. Ei lue med skugge har eg også prøvd, men den for same vegen.

Så verkelegheiten er livet, sjølv om det virtuelt ser fint ut, så  er kvardagen meir vidsynt enn eit bloggbilete..
Kvardagen med utakksame men fantastiske ungar, blogging og brødbakst:
God helg, brøddeigen ventar!!

tirsdag 11. desember 2012

Nordisk diamantgarn

Mi fantastiske svigermor har frå eit av sine gjemmer funne fram fleire urørte buntar av eit tjukt garn som heiter Nordisk Diamantgarn. Intet mindre. Det er i 100 % ull, og er behandla med eit møllmiddel, i følge ein liten lapp som er festa på.

Nokon som har vore lenge nok i gamet til å ha kjennskap til dette? Kor gamalt kan det vere? Vil det lett tova seg i vask? Kva er det egna til (sokkar var forslaget frå svigermor)?  Eg tenkte umiddelbart på rillestrikka vottar frå Nøstebarnboka, tjukke og gode..

 

Eg tykkjer det verkar sterkt og greit, men det er jo kanhende tilsatt ulike kjemikaliar me ikkje likar så godt i dag, då, i vår tid der det meste skal vere økologisk og naturleg...

Tips og informasjon mottas med takk!!

onsdag 5. desember 2012

Babysokkar til yndlingstanta

Førjolsstille på bloggen... Men ikkje på strikkepinnane!

November vart full av strikk-og-sy-til-jolemessa i kyrkja, og det gjekk så fort i svingane at lite vart dokumentert. Ja ja, det var jo moro å sjå at nokon faktisk kjøpte det eg hadde produsert, sjølv om det er litt ergeleg at eg ikkje fikk vist det fram her på bloggen.. Ny sjanse neste år!

Uansett, no var det slik at yndlingstanta til Minsten (og mor!) i barnehagen skulle ut i fødselspermisjon, og då skulle ho få ein liten oppmerksomhet med på vegen, frå Minsten og mor.

Minsten valde farge, mor strikka. Gjett om det var gut eller badn inni den magen?


Dette er dei beste babysokkane eg har hatt på ungane nokon gong, og oppskrifta har eg fått håndskriven av mi kjære strikketante Randi, som alltid har gjeve oss heimestrikka gåver når det har kome smått i huset.

Foten er stor og tøyeleg, og snøringa gjer at sokken vert sitjande på. 

Så får me sjå om yndlingstanta vert like nøgd!




















Jada, eg veit at det ikkje heiter barnehagetante lenger, men "yndlingsbarnehagevoksen" vert liksom ikkje same svungen!

Restegarn frå lageret, nemlig 2-tråds merinoull frå Nøstebarn. Ein stripe i dyp rosa og ein stripe i rødt, samt røde snorer. Lua er kjekke og greie Lettstrikka babylue frå Strikk til nøstebarn. Evig slager.

onsdag 14. november 2012

Stars of stripes

No får ein kjøpt ferdige striper på Panduro for å lage stjerner med! Alt er så enkelt og lettvint!! Då eg lærte meg dei danske brettestjernene, måtte eg klippe strimlene sjølve. Perfekte til det bruket var innføringsark frå skuletentamen, hugsar de dei doble kvite arka med linjer på? Kladdearka var ubleika og ulinjert, men innføringa var kvit og fin og perfekt til å klippa opp til stjerner....

Så ikkje lenger, men då eg såg desse ferdigklipte remsene kom eg i hug kor kjekt stjernebrettinga var, og kor fine stjernene vart. Perfekt førjolshobby, tenkte eg!


Ungane vart med, i alle fall dei som var heime, og både 7.klassingen og 2.klassingen vart dugelege brettarar!





Og resultatet vart stilig!!! Her er 7.klassingen sin,










og den raude her er 2.klassingen sin.

Særs viktig at dei begge kjem godt fram på bileta, veit de!

Systro ville gjerne dandere stjernene litt førjolsaktig i eit pent glas og stille det opp med tende ljos og pene kvister, men det ville ikkje dette skjelettet her, nei.




 Så då vart det heller stjerne og skjelett!!



















Ein link til stjernebretteoppskrift finn du her. Men pass deg, det er lett å få dilla!!