fredag 5. september 2014

Bunadsvøl

Kva gjer ein når det er konfirmasjon i storfamilien, og bunaden til snart 12-åring er for knapp?
Livet sprika, spenna lot seg ikke lukka, stakken var for stutt og, ja, den høgt elska barnebunaden var fråvokst.
"Å nei, mamma, den er eg jo så glad i!!!"

Så mor fann fram nål og tråd og buksestrikk...

Eitt legg i stakken vart tatt opp. Livet vart spretta frå stakken, og sydd på att, utan legg. Der vann eg ca 4 cm.

 Ein knapp på kvar side på innsida av splitten foran..









Buksestrikk, før berre nytta under regnbukser og slitne parkdresser, no skulle den få vere med på fest!!

Og voila!! Plass til magen, både før og etter kakebordet!!


















Og denne jenta har vett på kakespising! Med forkle på bunaden kan ho ete så mykje ho vil, ingen kjenner buksestrikk-lureriet under!

Og sånn for ordens skuld:
Dette er ein barnebunad frå Vest Telemark, brodert og sydd av mi flinke mor. Den vart laga til meg då eg var 9 år.
Sylja jenta har på seg er frå Trønderbunaden, men man tager hva man haver til desse små søte, er mitt bunadsprinsipp.

Og buksestikken? Den har eg kjøpt på Bogerud tekstil! Takk for hjelpa!